Av Sylvia Jacobsen, partner og seniorkonsulent i Ingerfair

Vinden ulte og regnet dalte ned i sør mens jeg trosset været og travet meg igjennom byens gater med bøssa i hånden. Det var søndag og jeg gikk min årlige rode for Tv-aksjonen, og i år UNICEF. En fin tradisjon synes nå jeg. Etter at roden min var gjennomført kom jeg inn på kommunehuset og fikk meg en god kopp kaffe og snakket med forskjellige bøssebærere. Vi snakket om alt i fra givere, saken, dugnad og de som ikke åpnet dørene. Praten gikk lett. Men noen var bekymret for mangelen på engasjement blant borgerne selv for en slik ad-hoc handling av en frivillig gest.

Jeg tok meg tid til å snakke med noen av de ansvarlige for tv-aksjonen på kommunehuset og de fortalte meg at det var flere som plutselig ikke hadde møtt opp for å gå sin rode.

Årsakene her kan være så mangt. Jeg gikk ikke inn på den diskusjonen der og da.

Men det fikk meg til å tenke på viktigheten av  det å forplikte seg til en oppgave og hvordan dette burde kommuniseres ut til et så stort apparat med flere titusener av frivillige.

Nok en gang så vil jeg inn på det med viktigheten av å ha de riktige verktøyene, og gjøre de riktige analysene før man setter i gang med rekrutteringen av frivillige.

Dette gjelder  både for en ad- hoc frivilligrolle som bøssebærer, og for en kjernefrivilligrolle som lokallagsleder.

Dere skal i dag få et lite innblikk i den nye boken som mine kollegaer og jeg holder på å skrive i forhold til rekruttering. I første kapitel tar vi  opp viktigheten av  å planlegge og analyserer før du  hopper i det å rekruttere. For det som ofte skjer er at du rekruttere feil  i førsteomgang.

Det å jobbe med målgruppen er selvsagt et av de viktige stegene med å finne inn til de riktige frivillige  på første forsøk. Men det er også andre ting du skal være klar over.

Frivilligheten er aldri et mål i seg selv

I Ingerfair møter vi veldig mange organisasjoner, som fremhever rekruttering som den vesentligste utfordring i arbeidet med frivillige, og vi møter like  mange organisasjoner som slett ikke setter rekrutteringen i forhold til organisasjonens mål og formål.

Jeg vil i denne artikkelen understreke at rekruttering av frivillige aldri skal være et mål i seg selv. Du skal ville noe med de frivillige du får. Vi jobber med tre soner for frivillig engasjement:

Tre soner for frivillig engasjement

Meg – sonen

Der hvor den frivillige selv er målgruppen kan det frivillige engasjement handle om forskjellige former for empowerment, recovery og rehabilitering. Det er eksempelvis væresteder hvor man kommer ut og møter andre mennesker, noe som vil bidra til å motvirke ensomhet eller angst hos den frivillige. I denne form for frivillighet er det den opplevelse effekten for den frivillige, som er målet.

Nærmiljø – sonen

Der hvor de frivillige engasjerer seg i deres nærmiljø – fysisk eller sosialt – handler det om å forbedre rammene eller styrke relasjonene der hvor man allikevel ferdes. Det kan være som trener i barnets håndballklubb eller som frivillig på sykehjemmet hvor ens foreldre bor.

Eksternt miljø – sonen

Der hvor de frivillige engasjerer seg i et eksternt miljø handler det om målgrupper og saker som er uavhengig av den frivilliges egne vilkår og relasjoner. Denne formen for frivillighet kan både være orientert mot det globale, det nasjonale og det lokale. Men felles er det, at det er de større samfunnsmessige utfordringer som den frivillige søker å løse gjennom deres engasjement, som eksempelvis fattigdom, ensomhet eller sårbarhet hos en bestemt målgruppe.

Disse tre forskjellige sonene har innflytelse på hvordan du skal jobbe med analyser og forberedelser av din rekruttering. En av analysene og forberedelsesverktøy presenterer jeg for deg i dag.

Forstå din egen organisasjon

En solid forståelse av din egen organisasjon og forholdet til nåværende og kommende frivillige er det fundamentet du skal bygge din rekrutteringsinnsats på. På denne måten sikrer du også at innsatsen er sammenhengende med organisasjonens overordnede formål og arbeid.

I alle organisasjoner som involverer frivillige, er det en grunnleggende balanse som er utslagsgivende for om organisasjonen når de mål som er satt med de frivilliginvolverende aktiviteter. Vi kaller den ’den dobbelte mening’ (les mer i boken ‘Frivilligkoordinering – hvorfor og hvordan’):

Denne modellen kan brukes som grunnleggende analyser av din organisasjon, når du planlegger din rekruttering og dine aktiviteter. Den kan også brukes som redskap til å forstå hva som går galt og hvorfor, når du ser på utfordringer og frustrasjoner i ditt arbeid med frivillige.

Hvis du i ditt arbeid med frivillige skaper for mye mening for de frivillige, uten å ta hensyn til organisasjonen, kan du faktisk ende med ’ kaffeklubber som er sponset av moderorganisasjonen’. Her har de frivillige det bra og hyggelig, men over tid glemmer de at de er der for å gjøre en forskjell for noen eller noe, og at det altså er noen andre som har  det formålet, betaler for møtene deres.

Hvis du på den andre side får skapt for mye mening for organisasjonen, kan det bli til ren utnyttelse og ’ulønnet arbeid’ hvor de frivillige settes til å løse konkrete oppgaver fordi organisasjonen skal ha det arbeidet gjort, mens den frivilliges motivasjon og utvikling blir fullstendig tilsidesatt. Dette vil vise seg ved at frivillige slutter, og at det er vanskelig å  rekruttere nye.

Det er ofte gode refleksjoner å hente i forhold deres organisasjon ved å bruke modellen; «Dobbel mening»  som et refleksjonsverktøy .Din oppgave er å sikre at deres aktiviteter og prosjekter blir skapt på en måte hvor det er mulig å opprettholde den dobbelte mening. Det kan være perioder hvor noe tipper til den ene eller andre siden, men over en lengere periode skal det gjerne være enn viss balanse i det.

Så budskapet mitt i denne artikkelen er at uavhengig  om det er ad-hoc frivillige som går med bøssen eller  kjernefrivillige som tar på seg rollen som lokallagsleder så skal man bruke tid på å analysere  organisasjonen, dine frivillige og dine ikke-frivillige, og gå målrettet til verks med din rekruttering. Da når du også de målene du har satt deg.