Av Silje Iren N. Olsen og Sylvia Jacobsen konsulent og partner i Ingerfair

I forrige måned så snakket vi om hva samskapelse ikke er, i denne måneden så ønsker vi å snakke om hva det er og hvilke fordeler det har. Det under forutsetning at alle ser verdien av et samarbeid. Vi ser også på hvordan samskapelse fungerer og hva det kan føre til.

Det blir gjort mye bra samarbeid mellom offentlig og privat sektor, samtidig så har vi noen ganger utfordringer knyttet til hvordan vi skal/kan samarbeide. Hvor går grensene mellom hva som er en kommunal oppgave og hva kan være en oppgave for de frivillige? Kanskje vi alle må tørre å tenke nytt og møte hverandre på en arena der vi ikke tenker tradisjonelt samarbeid, men heller tørr å tenke samskapelse hvor vi møtes på likefot og finner en løsning sammen med målgruppen. Her vil også brukerperspektivet være viktig. Samskapelsen kan deles inn i tre hoveddeler, og alle er like viktig, det er brukergruppen(e), det er frivilligheten og det er kommunal sektor.

I 2015 skrev Silje Iren N. Olsen en masteroppgave med tittelen «hvordan kan offentlig sektor og frivillig sektor arbeide systematisk til det beste for og med innbyggerne?»  I oppgaven ble det blant annet sett på ulike måter å samarbeide på – blant annet samskapelse.

Offentlig sektor kan ikke løse alle velferdsoppgavene alene
Norske kommuner har en formidabel portofolie av oppgaver som skal løses og primærfokuset må være på de lovpålagte oppgavene. Samtidig ser vi som jobber i kommune Norge at her et stort behov for samarbeid med frivilligheten og ikke minst trenger vi at brukerne selv blir hørt og er med på å legge fundamentet for god oppgaveløsning.

Skal vi få til et bærekraftig og forutsigbart samarbeid over tid må vi tenke nye tanker om hvordan vi samarbeider – samskaping kan være nøkkelen for å lykkes. Samskapelse krever at alle parter har et ønske om å lykkes og at alle er ærlig på at det krever endring fra alle som er med.

Gjennom masteroppgaven kom det fram at skal vi få til en riktig god samskapelse må vi også se på begrepet «velferdsledelse» – blant annet må vi  som ledere i offentlig sektor endre vår måte å tenke på eller tilnærmer oss frivillig sektor for bedre å få til en god tilnærming. Denne artikkelen skal ikke gå så veldig mye inn på begrepet «velferdsledelse», men det som er viktig å få fram er at den moderne velferdsstaten har en rekke systemer og organisasjoner som i betydelig grad er autonome og selvrefererende og dermed vanskelig å styre både utenfra og ovenfra. Videre krever velferdsproduksjon en type ledelse som forstår systemenes spesifikke logikker (Villadsen 2008:9). Med andre ord, vi må forstå at vi må møte hverandre på en arena som kan være både ny og ukjent.

Alle parter må se verdien av samskapelse

Det som helt klart er en fordel når man ønsker å sette i gang en prosess, hvor samskapelse skal være målet, er å få alle partene til å se verdien av et slikt samarbeid.  Vi ser gang etter gang politikere og ledere som snakker om hvor flott det er med all den frivilligheten man gjør, men nevner ikke nødvendigvis det arbeidet som vi alle vet ligger bak. Samarbeid/samskapelse kommer ikke av seg selv, det krever fokus fra oss alle.

Man må slutte å snakke om dem og oss og begynne å fokuserer på hva VI kan gjøre sammen og hva VI gjør. For veldig ofte så ser vi at politikeren og lederne ikke helt ser verdien av frivilligheten og et samarbeid hvis de ikke ser at det er penger i det. Derfor så må dere som jobber med frivllighet til daglig få disse til å se verdien av det dere gjør. Se også hva det kreves av dere som ansatte og frivillige ledere å holde et høyt nivå for å følge opp de frivillige på en god og strukturert måte. Først da kan dere komme i mål med et godt bærekraftig samarbeid.

Det finnes en liten «mal» for hvordan vi kan begynne arbeidet med samproduksjon. Sørensen og Tofting (2012) skriver at vi må se på kapasitetsoppbygging. Her må ledere sørge for å hjelpe de frivillige med å organisere seg selv før og under deres deltakelse i samproduksjon. Gode kommunikasjonsevner er sentralt i forhold til å formidle formålet med og premissen<e for den samproduserende innsats. Det tredje punktet handler om raushet (romslighet), det er viktig å bygge bro mellom de offentlige og de private samarbeidspartnerne i forhold til kunnskap og erfaring. Det fjerde punktet handler om å vedlikeholde/opprettholde energien ved å ha tydelig fokus på målsetting og verdier. Det siste punktet handler om den sosiale kompetansen. Her er fokus på at ledere må kunne møte frivillige som en likeverdig partner og fremstå som troverdig, vise ansvar og ha tillit til de målene som er satt i fellesskap.

Samskapelse handler om samarbeid

Selv om vi ser på det som utfordrende å samarbeide på tvers av sektorer har det alltid vært samarbeid mellom de frivillige organisasjonene, private virksomheter og offentlig sektor. Forandring i en av sektorene påvirker også utviklingen i de andre sektorene. Sivilsamfunnets organisasjoner fokuserer på sak eller målgruppe. De private orienterer seg mot økonomisk vekst og offentlig sektor ivaretar. I boken ”Samkabelse eller samarbejde” skriver forfatterne at samarbeid må aldri være et mål i seg selv, men når organisasjoner likevel velger å gå inn i et samarbeid kan det ha flere årsaker. Det kan være en erkjennelse i organisasjonene om egen utilstrekkelighet i forhold til å løse en problemstilling.

Den andre grunnen kan komme av nysgjerrighet etter å gjøre noe mer eller å gjøre det bedre. Godt samarbeid er aldri en tilfeldighet. Samskapelse er et nyere begrep, men kjernen er samarbeid. Her kreves det felles vilje til å finne nye løsninger på kjente problemstillinger. For å få til god samskapelse kreves det at alle har mot og lyst til faktisk å finne en løsning på en felles problemstilling (Holdt et al. 2014:8).

Samskapelse handler om at det er et problem eller en utfordring som man ikke kan løse alene. Her inviteres alle berørte (også målgruppen) inn til å finne en felles løsning. Samskapelse er altså hvor det ikke på forhånd er definert en løsning, en prosess eller en arbeidsgruppe. Et eksempel kan være integrering av flykninger. Har vi noen gang satt oss ned og spurt gruppen vi bosetter hva de ønsker? Latt gruppene aktivt være med å sette dagsorden?

Fordeler med samskapelse er at det gir muligheter for å finne nye og effektive løsninger på for eksempel komplekse sosiale eller miljømessige utfordringer. Det er en demokratisk samarbeidsform hvor målgruppen/brukerne tar en aktiv del i å finne løsninger. Ulempen med samskapelse er at det er ressurskrevende og at det rommer potensielle konflikter i forhold til rettsikkerhet. Det kan naturligvis også være vanskelig å involverer alle parter som skal med, spesielt hvis de selv ikke ønsker å bidra. Samskapelse kan flytte fokus og ressurser fra organisasjonens mål. Og frustrasjoner i arbeidet kan forplante seg til andre deler av tjenestene (Holdt et al. 2014:26-7).

Samskapelse er en spennende metode for god oppgaveløsning mellom offentlig og privat sektor. Samtidig er her noen utfordringer som vi må tørre å peke på. For det første må vi definere velferdsledelse og våge å sette begrepet i system. Som ledere (på alle nivå) må vi se på samskapelse som noe positivt og som en ressurs for å tenke nye gode løsninger til det beste for innbyggerne. På den andre siden må frivillig sektor tørre å gripe muligheten for å være med å sette dagsorden for viktig oppgaveløsning.

ønsker du å lære mer om samskapelse eller hjelp til å fasilitere noen prosesser så kontakter oss gjerne på post@ingerfair.no for mer informasjon om hvordan vi kan hjelpe din organisasjon eller kommune.